Evaluering av L97
Startside Drama i L97 Evaluering av L97 Elevaktiv læring Egne Publikasjoner Kompetansetilbud Litteratur Lenker

 

Forskningsresultater

Velkommen til hjemmesiden for prosjektet: 

Evaluering av drama i L97:

"I hvilken grad og hvordan er drama som fagområde og metode en del av innholdet og arbeidsmåtene i den nye grunnskolen?"

som var en del av det nasjonale programmet "Evaluering av Reform 97" som Norges Forskningsråd gjennomførte på oppdrag fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF). Prosjektet var en del av temaområde 1: "Læreplan, fag og pedagogisk virksomhet" . Du kan få informasjon om alle prosjektene i de fire temaområdene ved å gå til prosjekttorget.

Prosjektleder er Førsteamanuensis Aud Berggraf Sæbø ved Universitetet i Stavanger, Avdeling for lærerutdanning og spesialpedagogikk,  4036 Stavanger. Prosjektmedarbeider er høgskolelektor Mette Bøe Lyngstad ved Høgskolen i Bergen, Avdeling Lærerutdanning, Landåssvingen 15, 5096 Bergen.

Prosjektets hovedmål var å kartlegge og dokumentere bruken av drama i fag, tema- og prosjektarbeid på de ulike trinn i grunnskolen og evaluere dette i forhold til at L97 i den generelle delen omtaler drama som en av fem arbeidsmåter og i forhold til de målene i fagplandelen som spesifikt inkluderer drama.

Hovedproblemstillingen 

I hvilken grad og hvordan er drama som fagområde og metode en del av innholdet og arbeidsmåtene i den nye grunnskolen? 

ble besvart gjennom følgende problemstillinger:

  1. Hvilke mål og intensjoner har L97 om drama som fagområde og arbeidsform?

  2. I hvilke fag og hvordan brukes drama på de ulike hovedtrinnene?

  3. Hvorfor bruker/bruker ikke lærerne drama?

  4. Hvilke erfaringer gjør lærerne når de bruker drama?

  5. Hvordan påvirker bruk av drama elevenes læringsmiljø og læringsresultat?

  6. Hvordan er forholdet mellom lærernes praksis og planens intensjoner og mål mht drama?

  7. Hvilke tiltak kan eventuelt skape større samsvar mellom plan og praksis?

Hvordan kunnskapen ble innhentet

Prosjektet kombinerte kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. Datainnsamlingen  foregikk ved hjelp av litteraturstudier, spørreskjema, og klasseromsforskning med observasjon, strukturert intervju og elevlogg.

Informanter var et tilfeldig utvalg av lærere/klasser fra alle Norges fylker. De tre hovedtrinn var geografisk fordelt og likelig representert i spørreundersøkelsen som ble gjennomført online. 

I tillegg til spørreundersøkelsen vil minimum to klasser/lærere fra hvert av hovedtrinnene (totalt 7 klasser/lærere) bli fulgt grundigere opp i to utvalgte fylker.

Hovedrapport og Synteserapport foreligger i papir og nettutgave.