DEN ESTETISKE DIMENSJONEN

(Du kan lese grundigere om dette emnet i boka: Drama - er kunstfag, Tano - Aschehoug 1198)

Begrepet estetikk er problematisk og har vært det lenge, fordi det er knyttet til to ulike betydningsinnhold. Den ene er læren om den kunnskapen som kommer til oss gjennom sansene og som har sin opprinnelse i det greske ordet aiestetike. Den andre betydningen er at estetikk læren om det skjønne (om kunsten) og som har sin opprinnelse i estetisk filosofi slik den ble etablert som en egen vitenskap på 1700-tallet.

Den estetiske dimensjonen ble nevnt i Mønsterplanen 1987, men det er først i forbindelse med reformarbeidet til Læreplan 97 at våre skolemyndigheter har prøvd å avklare begrepet:

"Departementet vil framheve at de sansemessige, estetiske og opplevelsesmessige sider ved alle fag må løftes fram. Opplæringen må derfor sikte mot å gi elevene estetisk forstring og mulighet til å utfolde egne skapende krefter. Denne dimensjonen omfatter skapende virksomhet, refleksjon, opplevelse og uttrykk, og en bevisst holdning til kunst og estetikk." (St meld 29, 1995-95,s.18)

Det synes her klart at KUF tolker 'den estetiske dimensjonen' i tråd med kunstpedagogikkens opprinnelige og orginale tenkning der skapende virksomhet står sentralt. Men i tillegg er det sanse- og opplevelsesmessige fremhevet spesielt sammen med en bevisst holdning til kunst og estetikk. Dette gir grunnlag for å definere og forstå den estetiske dimensjonen som opplevelse (estetisk opplevelse), skapende virksomhet og refleksjon (estetisk erfaring/praksis) og bevisst holdning til kunst og estetikk (estetisk kritikk).

På denne bakgrunn er det grunn for å  hevde at estetisk opplevelse, estetisk erfaring/praksis og estetisk kritikk utgjør de tre hovedmomentene i den estetiske dimensjonen.

I kunstfagene vil vi finne at disse er integrert og gjensidig avhengig av hverandre. Men før jeg utdyper det, skal vi se litt på hva som er spesielt for hver av dem.

Estetisk opplevelse

Det å forstå den estetiske opplevelsens natur og innhold har vært en del av estetisk filosofi og forskning til alle tider. Ordet estetisk er glidd inn i språket og blitt en del av dagligtalen og brukes nok oftest for å betegne selve opplevelsens kvalitet i forhold til det som oppleves vakkert, skjønt og som betar og griper oss følelsesmessig. Å oppleve naturens skiftende farger og lys stemninger, dyr og menneskers rytmiske bevegelser, vakre bruksgjenstander og ulike kunstneriske uttrykk kan gi mennesket sterke estetiske opplevelser, samtidig som det samme inntrykk kan gi svært ulik opplevelse fra individ til individ. Kunstens symboliserende funksjon, det at den er noe annet enn virkeligheten, gjør og at kunsten kan fremstille sorg, smerte, lidelse og død på en grufull måte, og likevel kan den gripe oss sterkt.

Forutsetningen for en estetisk opplevelse er en estetisk innstilling. En estetisk innstilling vil si at en er åpen for at noe kan ha en verdi i seg selv, uavhengig av at det også har en materialistisk verdi. Typisk for en estetisk innstilling er at den innebærer en "avslappet og sympatisk oppmerksomhet overfor og fordypning i et hvilket som helst objekt - for dets egen skyld" . Den estetiske opplevelsen er avhengig av at en er åpen og villig til å la sanseinntrykkene slippe inn i ens bevissthet og la seg påvirke av de signalene som treffer en.

Den estetiske opplevelsen vil alltid være en del av dramafaget, men den kan være mer eller mindre bevisst ivaretatt som en del av lærestoffet i faget. Den estetiske dimensjonen i form av følelser og opplevelser vil alltid være der, og dersom de ikke integreres i læringen på en konstruktiv måte, undertrykkes de eller kommer de til uttrykk på andre negative måter. Disiplin, redsel for ulike straffetiltak eller dårlig karakter osv.  gjør at en del elever undertrykker sine følelsesmessige reaksjoner i skolehverdagen. Andre reagerer med uro og bråk eller lar private (irrelevante) følelser komme til uttrykk som ikke har noen tilknytning til lærestoffet. 

Det går derfor ikke an å utelukke opplevelsen fra lærestoffet, det følelsesmessige forsvinner ikke selv om læreren gjør som om det ikke er relevant, det tar bare en annen form. I stedet for å berike og utdype læringen ved å ta den følelsesmessige opplevelsen på alvor, fratas elevene muligheten til en helhetlig og meningsfylt læring, fordi det blir tilfeldig hvilke følelser som vekkes og hvordan elevene velger å forholde seg til dem.

Opplevelsen av kunst, f.eks. en teaterforestilling eller dramaaktivitet kan derfor variere fra elev til elev av flere grunner. Det som kalles estetisk innstilling sammen med den kunnskap og erfaring en har om og med kunstarten, her teater og drama, vil være med å legge betingelsene for elevenes opplevelse. Dersom elevene mangler erfaringer i forhold til teaterkunsten generelt og forestillingens innhold spesielt og derfor stiller med bestemte forventninger om f.eks. å bli underholdt og ha det morsomt på et overfladisk plan, er det lite sannsynlig at de vil ha noen estetisk opplevelse og glede av teaterforestillingen. Å være åpen for nye inntrykk, dvs. å møte med en estetisk innstilling til forestillingen, er på den ene side en forutsetning for, men ingen garanti for en estetisk opplevelse.

Estetisk erfaring/praksis

Den estetiske opplevelsen, det å ha oppmerksomheten  rettet mot det sanse- og opplevelsesmessige i møte med et objekt eller en situasjon, trenger nødvendigvis ikke å innebære en aktiv handling. Estetisk opplevelse er mulig å erfare både som tilskuer og som deltaker. Som publikum, i møte med kunst, f.eks. en teaterforestilling, er den estetiske erfaringen passiv og mottakende, dvs. reseptiv, og er en opplevelse av teaterkunst. Som deltaker i kunst, f.eks. det dramatiske spill, er den estetiske erfaringen aktiv og utøvende og inkluderer både opplevelse av og opplevelse i  kunst som praksis. Det er den handlende og aktive erfaringen som er den grunnleggende forutsetningen for begrepsdannelsen og dermed også for menneskets erkjennelse i det kritisk dialektiske kunnskapssyn. 

Kunstpedagogikken er særlig opptatt av estetisk erfaring som praksis. Den tok utgangspunkt i og bygde videre på ny - humanismen og de tyske idealistenes tanker om estetisk oppdragelse, men var kritisk til at kunstoppdragelse kun ble en passiv estetisk erfaring (reseptiv nytelse) av kunst og andre estetisk verdifulle objekter. Den aktive skapende egenaktiviteten skulle være det sentrale i en pedagogikk der kunsten skulle gjennomsyre all undervisning.

Når mennesket er engasjert i konkrete handlinger virkeliggjøres den estetiske erfaringen. Kunsten  er verken uttrykk for et fullkomment (indre) forbilde eller en spesiell personlighet, men blir skapt under handlingens gang. Inspirasjonen dannes i bearbeidingen av det stoff en arbeider med.

Deweys berømte slagord "learning by doing" var et uttrykk for en tro på den aktive handlingen og læring gjennom erfaring:

Estetisk kritikk

Estetisk kritikk vil si å ha en bevisst og reflektert holdning til kunst og estetikk. For å kunne ha en bevisst og reflektert holdning må vi først og fremst være mottakelige for umiddelbare, indre erfaringsopplevelser, opplevelser knyttet til det å gjøre nye erfaringer der også den intuitive umiddelbare bevisstheten er tilstede.

Å utøve estetisk kritikk kan ikke sammenlignes med det å bruke målestokker for kvantitative størrelser. Men, på den annen side er estetisk kritikk heller ikke kun vurdering av kvalitative inntrykk og opplevelser som er fullstendig private, og som derfor ikke lar seg analysere. Utgangspunktet for den estetiske kritikken, er de inntrykk som skapes i interaksjon med omverdenen og som derfor er erfaringer en har gjort sammen med andre. I drama vil elevene kunne vurdere og utøve estetisk kritikk ut i fra de opplevelser og erfaringer som samspillet med de andre ga. Som publikum til en forestilling vil elevenes opplevelser i forhold til akkurat denne forestillingen, være deres felles referanseramme for den estetiske kritikken.

For at elevene skal kunne diskutere og vurdere opplevelser og erfaringer må de ha ord og begreper for det de vil uttrykke. Dramafaget er et lite utviklet fag i norsk skolesammenheng og begreper knyttet til dramafagets estetiske innhold  er ikke allmenn kjent i vårt samfunn. Opplæring i drama må derfor også inkludere det å tilegne seg ord og uttrykk som kan beskrive det vi opplever og erfarer. Da blir det mulig for elevene å diskutere, tolke og vurdere de opplevelser og erfaringer de gjør i kunstfaget drama.

Estetisk kritikk vektlegger det å ha en bevisst og reflektert holdning til kunst. Skal elevene kunne vurdere hverandres dramatiske spill, forutsetter det at de har ord og begreper for det som lar seg uttrykke og som de vil uttrykke. For å utvikle en bevist og reflektert holdning til drama, må læreren og elevene både være åpne for de opplevelser og erfaringer som drama kan gi og de må ha kunnskaper og erfaringer om drama. Dersom læreren eller elevene aldri har opplevd et dramaforløp som integrerer tanke, følelse og handling, vil de kanskje være såre fornøyd med et overfladisk konkretiserende spill. Den læreren som selv mangler kunnskaper og erfaringer i drama, som aldri har opplevd å være ekte i en rolle, vil ha små forutsetninger til å gi en konstruktiv kritikk som kan hjelpe elevene til å uttrykke seg ekte og troverdig i dramatiske spillsituasjoner. 

Konklusjon

Slik jeg ser det, utgjør disse tre hovedmomentene estetisk opplevelse, estetisk erfaring og estetisk kritikk, innholdet i den estetiske dimensjonen. Det er ikke tilfeldig at jeg setter dem opp i denne rekkefølgen. For meg representerer de tre  hovedmomentene ulike nivå i den estetiske dimensjonen. Den estetiske opplevelsen er det grunnleggende utgangspunktet og forutsetningen for å nå de to andre nivå. Estetisk kritikk, det å ha en bevisst holdning til kunst og estetikk er det endelige mål, fordi det forutsetter at en er åpen for estetiske opplevelse og har utviklet kunnskaper om og en helhetlig forståelse for  kunstarten gjennom egne erfaringer. De tre estetiske momentene: estetisk opplevelse, estetisk praksis og estetisk kritikk kan anvendes og analyseres hver for seg, men forenes og når sitt høyeste potensialet i den aktive estetiske erfaringen.

En teaterforestilling kan f.eks. gi rike opplevelser uten at publikum deltar i spillet eller har noen bevisst holdning til teater. En bevisst holdning til teater forutsetter som et minimum at en har opplevd teater og har kunnskaper om kunstarten. Den som i tillegg selv har egne erfaringer med drama og det å produsere teater, vil i mine øyne kunne ha den høyeste bevissthet fordi denne er forankret i både opplevelser, kunnskaper og egne erfaringer. 

Kunstfagene er spesielt opptatt av det sanse- og opplevelsesmessige fordi det å oppleve, produsere og diskutere kunst må ta utgangspunkt i at en er åpen for det sanse- og opplevelsesmessige i kunsten.  Det sanse- og opplevelsesmessige er ikke særegent for kunsten, det særegne er at kunsten alltid tar det sanse- og opplevelsesmessige på alvor. 

Bruk ev. tilbake knappen øverst til venstre på verktøylinja for å komme tilbake til spørreskjemaet.