Etisk refleksjon

Noen etiske refleksjoner til mitt prosjekt

Det første jeg spør meg om er : Hva er etikk og hva er forskningsetikk i relasjon til mitt prosjekt. Generell litteratur om etikk skiller mellom ulike normative etiske teorier; regler og prinsipper som bestemmer om en handling er etisk riktig eller gal:

Pliktetikk, dvs. handlingen vurderes som riktig eller gal ut i fra gitte kriterier/definisjoner og uavhengig av dens gode eller onde konsekvenser
Konsekvensetikk, dvs. handlingen vurderes som riktig eller gal avhengig av hva den forventes å føre til av gode eller onde konsekvenser
Klassisk formålsetikk, dvs. handlingen vurderes ut i fra det gode den kan føre til og dette gode er gitt av naturen eller Gud
Sinnelagsetikk, dvs. en handling vurderes som riktig eller gal ut i fra om motivet og hensikten for handlingen var god eller ond.

Hver av disse har sitt grunnlag i et bestemt menneske- og livssyn. Hvor står så jeg som forsker? Umiddelbart reagerer jeg negativt på den første og tredje teorien, uten at jeg dermed utelukker at disse har sin verdi. Men når jeg prøver å konkretisere de andre to, blir det klart at også disse kan jeg få problemer med fordi det er menneskelige handlinger og valg jeg skal studere i mitt prosjekt. Et overordnet mål for all forskning er sannheten, og videre må kravet til all forskning være at den skal være til gagn for deltakerne og samfunnet. Men ”sannheten” vet vi kan forandre seg med tid og sted, være mer eller mindre relativ. Nettopp derfor er de etiske refleksjonene rundt forskning (og alle våre handlinger – mener jeg) grunnleggende for påliteligheten (reliabiliteten) og gyldigheten (validiteten) i resultatet av forskningen (og for hvordan vi lever sammen i hverdagen).

Etiske refleksjoner til problemstillingen

Prosjektets viktigste utgangspunkt er L97 sine intensjoner og målsettinger om elevaktiv læring og drama i forhold til lærerutdanningens vektlegging av studentaktive læringsformer.

L97 er klar på dette punktet: drama skal være en av fem obligatoriske arbeidsmåter både i grunn- og videregående skole. Min forforståelse (og kanskje fordom? som er ervervet gjennom forskning, lærerutdanning og kontakt med skoler, lærere og elever) er at drama i svært liten grad brukes som uttrykks- og arbeidsform i fagene eller er en del av den elevaktive læringen. Med utgangspunkt i de fire ulike etiske teoriene over spør jeg:

I hvilken grad har jeg formulert en problemstilling der det jeg antar som resultatet kan bli belastende for de lærerne og lærerstudentene som deltar spesielt, og for skolen og lærerutdanningen generelt?

Forsker jeg med begrunnelse i hva L97 og Lov om lærerutdanning sier om elevaktiv læring og drama, selv om deltakelse kan oppleves ubehagelig for deltakerne (pliktetikk)?

Forsker jeg , selv om deltakerne kan oppleve prosjektet ubehagelig eller endog ”stigmatiserende”, fordi jeg tror at et eventuelt ”negativt” resultat vil føre til at det settes inn tiltak for å bedre situasjonen (mht elevaktiv læring og drama) i skole og lærerutdanning (konsekvensetikk)?

Forsker jeg fordi jeg er ”overbevist” om det gode som drama og elevaktiv læring fører med seg, en tro på at skapende aktiviteter hører til det ”gode” i tilværelsen (klassisk etikk)?

Begrunner jeg mitt valg av problemstilling ut i fra min motivasjon og hensikt. Vil jeg skole, lærerutdanning og lærere bare det aller beste og ønsker å hjelpe dem til at deres undervisning kan bli bedre og dermed berike elevenes og studentenes læringsprosess (sinnelagsetikk)?

Jeg finner at jeg må svare JA på alle disse spørsmålene, men et noe betinget JA. Betinget fordi det er forskerens ansvar å ivareta sine informanter og aller helst skal det være lærerikt også for deltakerne. Det blir en stor utfordring for meg som forsker å sørge for at det å delta i prosjektet blir minst mulig ubehagelig og absolutt ikke stigmatiserende.

Etiske refleksjoner underveis

Min etiske vurdering av mine egne forskningshandlinger når jeg velger informanter og metoder må ses i lys av grunnleggende og allmenne etiske normer og verdier.

Følgende tre områder bør være sentrale forskningsetiske utfordringer; dvs. som forsker må jeg vurdere mine valg av informanter og metoder ut i fra at resultatet av min forskning skal:

	fortelle sannheten objektivt, dvs. ikke manipulere resultatet slik at det passer inn i min forforståelse eller mine personlige vurderinger
	innfri mine løfter, dvs. svare så redelig, ærlig og fordomsfritt som mulig på mine forskningsspørsmål
	respektere andres menneskers autonomi, integritet og verdighet., dvs. ha innlevelse og forståelse for informantenes hverdag og situasjon, sikre anonymiteten på alle plan og respektere deres meninger, lytte med et åpent sinn og i den grad det lar seg gjøre reflektere over resultatet sammen med dem.

Dette prosjektet henter data fra:

	NFR ”Evaluering av drama i L97”, spørreundersøkelsen og klasseromsforskningen
	Spørreundersøkelse blant lærerstudenter ved to utvalgte høgskoler (Stavanger og Bergen), første gang våren 2003(andre studie år) og andre gang våren 2004(tredje studie år).
	Et utvalg interesserte skoler/lærere (ca. 25 – 30) fra Rogaland fylke (prosjektklasser) som må forplikte seg til å prøve ut og evaluere drama og praktiske øvelser/verdiøvinger i lys av prosjektets hovedmål.
	Et utvalg av noen få skoler/klasser (forskningsklasser) – minimum 2 klasser på hvert av hovedtrinnene i grunnskolen for grundigere oppfølging av forsker ved klasseromsforskning.

For spørreundersøkelsene som foregår online, er det særlig viktig å:

	forsikre meg om skolen, lærernes og studentenes samtykke og gi mulighet for å avklare spørsmål underveis (pr. e-post)
	tydelig få fram i invitasjonen at jeg ønsker svar fra alle tilfeldig utvalgte skoler og at det kan være mange og forståelige grunner til at lærerne i liten grad bruker drama og elevaktiv læring. Dette for å unngå å gi lærerne ev. dårlig samvittighet for noe de burde ha gjort eller gi studentene et negativt bilde av skolen og utdanningen
	formulere spørsmålene slik at lærerne/studentene ikke føler seg ”dumme” hvis de ikke behersker fagterminologien i drama (dette ivaretar også begrepsvaliditeten)
	sørge for at det er et balansert, variert og realistisk utvalg av svaralternativer
	sørge for at det er rom for personlige og utdypende kommentarer
	ha med en vurdering av selve spørreskjemaet som gir deltakerne mulighet til å lufte frustrasjoner mot selve skjemaet eller undersøkelsen.

For klasseromsforskningen som primært vil bruke kvalitative metoder, er det særlig viktig å:

	Sørge for informert samtykke fra skolen/informantene/lærerne. Det er selvsagt et stort spørsmål i hvilken grad jeg klarer å formidle hva det vil innebære for læreren og klassen å delta, derfor er det viktig å gjøre det klart at det er mulig å trekke seg fra prosjektet på et hvert tidspunkt. Ingen skal måtte delta fordi om de i utgangspunktet sa ja
	Gjøre mine rammer helt klare fra starten. Deltakerne MÅ være villige til å prøve ut drama med meg som observatør. Antakelig betyr det at de som velger å delta har utdannelse i drama. Det er et viktig og åpent spørsmål om det blir mulig å få med lærere som kun har det obligatoriske metodekurset i drama (30t) som ble innført i 1998. Viktig fordi dette vil være de aller, aller fleste læreres bakgrunn for å bruke drama i undervisningen. De færreste tar eller vil ha mulighet til å ta videreutdanning i drama. Jeg må her være bevisst at læreren med utdanning i drama kan føle prestasjonsangst og tro at hun må lykkes i dramaarbeidet (har mye å forsvare), mens læreren med liten bakgrunn kan føle seg usikker på grunn av manglende faglige kvalifikasjoner. Begge deler krever bevisst etisk skjønn fra forskerens side.
	Etablere tillit og trygghet i forskningssituasjonen som basis for åpenhet , redelighet og ærlighet. Være meg bevisst at jeg er ”gjest” som får tilgang til personlig informasjon og forholde meg til det jeg opplever med respekt og ydmykhet. Det betyr ikke at jeg ikke skal være kritisk, men det betyr at jeg må være meg bevisst hvordan jeg formulerer og uttrykker meg både positiv og negativt. Sterke føringer fra min side, vil være uetisk uansett.
	Sørge for konfidensialitet. Denne tenker jeg blir ivaretatt ved at jeg besøker flere klasser/lærere og dermed kan tematisere resultatene
	Være bevisst at observasjon krever et øye som ser og et menneske med kjennskap til og forståelse for det som observeres. Hvem er jeg som ser og hører, noterer og senere skal fortolke disse data?
	Vurdere hvilke konsekvenser det å delta kan få for klassen og lærerne, og gjøre det jeg kan for at dette skal bli en lærerik opplevelse for alle parter. Her tror jeg uttrykket: ”Det er ikke hvordan man har det, men hvordan men tar det” kan være en rettesnor. Uansett hva som skjer er det min oppgave som ansvarlig forsker å forholde meg til dette på en slik måte at resultatet kan bli utviklende og konstruktivt for alle parter. For meg som forsker må det være like viktig å hjelpe de involverte lærere til å se og forstå hva som skjer når de bruker drama og hvordan de kan bruke disse erfaringene for å forbedre praksis, som å svare på dette forskningsprosjektets spørsmål.

Etiske vurderinger i forhold til presentasjonen av forskningen

At resultatene skal anonymiseres er selvsagt. Ingenting skal kunne føres tilbake til informantene eller aktørene. For meg som forsker kan det bli en ekstra utfordring å finne en god og akseptabel måte å formidle resultatene på, dersom disse inneholder mange ”negative” holdninger og resultater i forhold til elevaktiv læring og drama, slik dette kommer til uttrykk i L97 og Lov om lærerutdanning. Selvsagt skal resultatene presenteres ”sannferdig”, men som forsker må jeg vie ekstra oppmerksomhet mot at min egen forforståelse og eget faglig ståsted ikke stenger for en kritisk analyse av resultatene. Kravet om redelighet og nøyaktighet i presentasjonen av forskningsresultatet må ivaretas også når ”negative” resultater skal formidles.

I drama har vi et prinsipp om at selv den mest negative rolle (skurken, voldsmannen osv) skal fremstilles og spilles sant, men med kjærlighet og forståelse. Det samme sier jeg her: Selv det mest negative svar på dette forskningsprosjektets spørsmål må fremstilles sant, men med kjærlighet og forståelse for de involverte parter.

Stavanger 5.september 2002

Aud Berggraf Sæbø